Kvinner på byggeplassen

En fersk masterstudie bekrefter nødvendigheten av kvinnenettverk som KIT. Unge kvinnelige fagarbeidere finner seg til rette i arbeidsmiljøet fordi de innordner seg en mannsdominert kultur. Det må tilrettelegges slik at menn og kvinner blir betraktet som likeverdige på byggeplassen. Det er funn i masterstudien til Lene Rexten.

Tekst og foto: Per Olav Berg/PO MEDIA AS

Unge kvinnelige fagarbeidere finner seg til rette i arbeidsmiljøet fordi de innordner seg en mannsdominert kultur. Det må tilrettelegges slik at menn og kvinner blir betraktet som likeverdige på byggeplassen. Det er funn i masterstudien til Lene Rexten.

Lene Rexten har studert og jobbet i byggenæringen siden 1998. Hun ble høyskoleingeniør Bygg i 2001, har jobbet som rådgiver i byggteknikk og som prosjekteringsleder i Peab de siste to årene. Fra 1. august er hun assisterende daglig leder i BT-Stål i Rakkestad.

Med sin masteravhandling ”Kvinne og fagarbeider – en minoritet på byggeplassen?” ved Høgskolen i Østfold ønsker hun å bidra til økt kunnskap om hvilke forhold som møter jenter som ønsker seg inn i bygg- og anleggsnæringen.

– I 2019 er det ca. 2 prosent kvinnelige fagarbeidere i bygge- og anleggsnæringen, i følge BNL. Med økt forståelse for kvinnenes situasjon kan vi sette i gang tiltak som kan øke rekrutteringen av jenter til fagutdanning i byggebransjen.

Prosjektet KIT, som handler om å få flere kvinner til tømrerfaget og som er startet av Opplæringskontoret for tømrere i Oslo og Akershus, er et forbilledlig prosjekt som setter søkelyset på mulighetene, sier Rexten.

Fordomsfulle rådgivere

Resultatet av masterstudien, som er basert på fokusgruppeintervjuer, viser at kvinner finner seg til rette på byggeplassene fordi de innordner seg den mannsdominerte kulturen. Det kom frem at de innordner seg dårlig tilpasset arbeidstøy, få eller ingen brakkefasiliteter, overdreven oppmerksomhet og ”guttehumor”.

– Dette er et paradoks. Kvinnene føler seg inkludert og er en del av fellesskapet. Men det skjer på tross av egne behov. De innordner seg en annen kultur. De har i egenskap av seg selv og sine holdninger og kultur hatt liten eller ingen innflytelse på det bestående miljøet, fremholder Rexten i studien.

To andre interessante funn i studien er at kvinner har valgt yrket ut fra faglige interesser. Yrkesvalget er veloverveid og alle intervjuobjektene har fullført en annen videregående utdanning.

Det fremkommer klart at rådgivere ved videregående skoler er preget av samme fordommer til yrket som samfunnet for øvrig. Kvinnene hadde kun erfaring med å bli anbefalt typiske kvinneyrker som helse- og oppvekstfag fra rådgiverne.

Fadderskap og fellesskap

Informantene i studien er i stor grad samstemte at det å ha en annen kvinnelig kollega på byggeplassen, er etterlengtet og berikende for trivselen. En fadder er avgjørende for å komme seg trygt og enkelt inn i kulturen på arbeidsplassen. Om denne fadderen i tillegg er en mer erfaren kvinne, er dette et tilleggsgode.

– Dessverre opplever mange kvinner i byggebransjen at de er eneste kvinne på byggeplassen. Tømrerne har med sitt kvinnenettverk KIT, i regi av Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, et nettverk som på mange måter erstatter et fadderskap på byggeplassen. KIT er på Facebook og bidrar til et etterlengtet fellesskap. Å tilhøre et fellesskap gjør at også kvinner føler at de får mer egenverdi, sier Rexten i en samtale før hun skal forsvare sin masteroppgave.

Tiltak må til

Rexten understreker at bedriftene må bli flinkere til å tilrettelegge arbeidsfasiliteter for kvinner.

– Jentene ønsker ikke å være til bry. De vil ikke spørre om å få et bedre tilpasset arbeidstøy eller bedre forhold i brakka. For å rekruttere flere kvinner til byggenæringen, må kvinner ikke føle at de er på byggeplassen på guttas premisser. Dette er også svært viktig for at de kvinnene som er kommet inn i yrket, velger å fortsette, sir hun.

Rexten er klar på at arbeidsgiveren har ansvar for å endre arbeidskulturen og den mannssjåvinisme som har rådet i alt for mange år. Arbeidsgivere som tar kvinner på like stort alvor som menn, vil bidra til å trekke til seg flere kvinner.

– Det må være plass til alle jenter som ønsker å jobbe i bransjen, også de som ikke er så tøffe i trynet som gutta. Jentene må få lov til å være som de er. Vi trenger nemlig alle typer jenter, ikke bare de som tror at de må være tøffe og tåle litt for å jobbe i byggebransjen, sier Rexten, og legger til at Forsvaret har vist at det går an. Forsvaret synliggjør at jenter og gutter fungerer likeverdig.

Forskjell også på menn

Rexten peker på at det sannsynligvis er større forskjeller på alle mannfolkene på en byggeplass enn det er forskjell på menn og kvinner.

– En mannlig fagarbeider må sjelden eller aldri vise hvor god han er før han blir godtatt. Men de fleste menn aksepterer ofte ikke en kvinnelig fagarbeider før hun demonstrerer hvor flink hun er. Det er en holdning vi ikke lenger bør ha på norske byggeplasser. Vi bør også kvitte oss med holdningen til forutinntatte rådgivere, som fraråder unge kvinner å velge byggfag, sier hun.