JM ønsker flere kvinnelige tømrere

JM har som mål å ha 20 prosent kvinnelige fagarbeidere innen 2030. I fjor rekrutterte de seks kvinnelige voksenlærlinger og ønsker å gjenta det i år. Tømrerlærling Anita A. Otterstad (40) snakker varmt om mulighetene for kvinner i dette faget.

Tekst og foto: Per Olav Berg/PO MEDIA AS

KIT – kvinnenettverket i tømrerfaget og Opplæringskontoret for tømrerfaget fremhever JM som et godt eksempel på en bedrift som har fokus på rekruttering av kvinner, og som opplever en god effekt av mer kjønnsbalanse på byggeplassen.
– Det er svært positivt at JM mener at flere bedriftsledere i byggenæringen bør sette seg klare måltall for sin kvinneandel og jobbe aktiv for dette. JM er det godt bevis på en slik rekrutteringsstrategi er gjennomførbar og gir gode resultater, sier daglig leder i Opplæringskontoret for tømrerfaget, Harald Hansen.

Fikk 30 søkere

– Jeg framsnakker tømrerfaget så ofte jeg kan, sier Anita A. Otterstad.

Før fellesferien i fjor annonserte JM etter kvinnelige lærlinger. De håpet på et par søknader, men fikk 30! Mange av dem hadde gode utdanninger, blant annet én med mastergrad i kriminologi. Alle 30 sa at de hadde ventet på en slik sjanse.

– Vi inviterte alle 30 søkere til hovedkontoret hvor vi informerte om bedriften og hva det vil si å arbeide som fagarbeider. Etter en grundig gjennomgang av alle kandidatene, tok vi inn seks kvinnelige voksenlærlinger. De begynte i november, etter to uker med diverse sikkerhetskurs og generell innføring i bygging, forteller lærlingansvarlig Thomas Borgenvik i JM.
En av de seks voksenlærlingene var Anita A. Otterstad, «møbelsnekkerinne» med svennebrev, lang yrkeserfaring og egentlig ikke på jakt etter ny jobb.
– Jeg fulgte med på stillingsannonser for en venninne, men fikk så lyst til selv å ta denne muligheten til å bli tømrer. Det var nesten for godt til å være sant, sier Otterstad.

Fjernet damekalenderen
Vi besøker byggeplassen til JM på Grefsen stasjon. Her bygges det over 1000 leiligheter når alt er ferdig. To av de kvinnelige tømrerlærlingene jobber her. JM ville ha to kvinnelige voksenlærlinger sammen på byggeplassene.
Borgenvik er klar på at bedriften må ta ansvar med å legge til rette for at kvinner kan føle seg velkommen. Egne skiftebrakker med dusj og toalett må være på plass, og det må sørges for arbeidstøy tilpasset kvinnelige arbeidstagere.
– Vår leverandør av arbeidsklær har kommet langt, blant annet så tilbyr de gravidebukser nå. Men fremdeles ønsker vi oss et større utvalg av arbeidsklær for kvinner, sier han.
Erfaringen fra byggeplassene med kvinnelige voksenlærlinger er at innslaget med kvinner gjør noe med arbeidsmiljøet. Mannfolkene er ikke lenger så barske og høyrøstede. De tenker seg om og tilpasser seg. I brakkeriggen på Grefsen stasjon er til og med damekalenderen fjernet og erstattet med en dyrekalender.
– Jeg tåler å høre tøft mannfolkprat, men det er hyggelig at menn har evnen til å endre seg, sier Otterstad.

Deler kakeoppskrifter
– Flere kvinnelige fagarbeidere på byggeplassen er rene vitamininnsprøytningen, fastslår Borgenvik. Han er imponert over de kvinnelige søkerne, som valgte å gå fra noe helt annet.
– Når det er sagt, så tilbyr vi en god utdanning, med lønn under fire års læretid, tilføyer han.
–Jeg håper flere kvinner får samme mulighet som jeg fikk. At JM vil annonsere etter en ny runde med kvinnelige voksenlærlinger, er svært positivt. De viser at det går an. Her på byggeplassen er vi fire kvinner; to lærlinger, en kranfører og en hjelpearbeider. Vi sitter gjerne ved samme bord i spiserommet og har glede av hverandres selskap, sier Otterstad og fortsetter:
– Det er positivt for alle at sjargongen og omgangsformen endrer seg. Nå prater til og med enkelte menn om at de baker. Tenkt deg: Vi deler til og med kakeoppskrifter med gutta i kaffepausen.

Trenger nettverket KIT
HR-sjef i JM, produksjon

Lærlingansvarlig Thomas Borgenvik (til venstre), Anita A. Otterstad og HR-sjef produksjon Norge, Anine Ruud Olsen.

Norge, Anine Ruud Olsen, er overbevist om at det er gunstig med størst mulig kjønnsbalanse på byggeplassen.
– Hvorfor skal det ikke kunne være plass til mange flere kvinner? Vi har alt av tekniske hjelpemidler tilgjengelig. Ingen behøver å ta i tunge løft, sier Ruud Olsen, og er helt enig med lærling Otterstad i at det ikke er noe som hindrer at kvinner kan finne seg til rette i tømreryrket.
– Jeg framsnakker tømrerfaget så ofte jeg kan. For nordmenn flest er det heldigvis ikke lenger uvanlig å se kvinner i arbeidsklær. Men blant utenlandske underentreprenører er det fortsatt mange som sperrer øynene opp når de ser meg.
Hvis jeg ikke har skiftet og henter sønnen min i barnehagen, hører jeg bare positive kommentarer fra de andre barna, sier Otterstad og smiler.
Hun er nylig blitt med i den lukkede Facebook-gruppa til KIT. Hun leser innlegg og ser at det er positivt.
– Vi trenger nettverk som KIT. Vi har etablert et eget jentenettverk i JM også nå, sier Anita A. Otterstad.

Må strekke ut en hånd
Håkan Larsson er leder for virksomhetsutvikling produksjon i JM Norge. Han sier at for å få økt trivsel på arbeidsplassen trengs det flere kvinner og flere egne ansatte fagarbeidere.
– Norsk byggenæring generelt trenger kompetanse og egne ansatte. Derfor må vi tilby utdanning, og vi kan ikke bare tilby det til halvparten av befolkningen. Vi er nødt til å strekke ut en hånd til kvinnene, og med det sikre oss en bredere kompetanse, sier Larsson.
– Voksenlærlingene lærer tømrerfaget av oss. Men de har med seg mye kunnskap, erfaring og tankegods fra andre bransjer, som alltid vil være nyttig på en byggeplass og som vi kan lære av, legger han til.
Larsson håper at voksenlærlingene kan vise vei slik at også jenter fra vanlig videregående løp med tiden ser at tømrerfaget er en helt naturlig mulighet for jobb i byggebransjen.
– Vi skal heller ikke se bort fra at kvinnelige, voksne fagarbeidere er mer nøyaktige enn yngre folk, og at vi på den måten kan høste enda en positiv effekt av å rekruttere kvinnelige voksenlærlinger, sier Håkan Larsson.